Hjernen er en rar sak

og har det med å stadig vekk minne meg på og gi meg støt av savn av de merkeligste ting. Alt fra krydderkake, knekkebrød, at det står "8 Risvollan" på bussen som kommer i mot meg, ikke "Atasta", til de kladdebøkene jeg brukte ifjor, NRK og trønder får. Anyway, hva tror dere jeg plutselig lengtet etter her om dagen? Nei, ikke klassen eller venner eller rommet mitt eller Chica, neida, dette:

Å gå på tur på hytta i regnvær. Med støvler, ullsokker, regnjakke, blåbærbusker og Chica som trekker i et bløtt og kaldt og ekkelt bånd, kaldt, duskregn, sauer som breker, hele pakka.

Jeg vet jeg er sær.

PS  Men mamma, plis ikke bruk dette mot meg i framtida