Oh yeah, da har jeg nemlig tatt steget til maksimal mexicansk jåle. Jeg har fått satt på akrylnegler! Vet ikke helt hvorfor jeg fikk lyst, noe med Graduation dinner(norskhjelp 911!) i morgen, graduasjonsbilder, at det billig, kan være fint og at neglene mine kan få bli lange i fred før jeg kommer hjem å gjøre, og fikk bare lyst til å prøve det. Fikk ånden over meg, som familien Bartnes sier. Men ingen fortalte meg at det skulle ta 5 pinche timer (det var søstera til kjæresten til søstera mi som gjorde det, tror kanskje den syke tanta mi er kvikkere - nei uff den var slem, men hun jobba virkelig dødstregt. Tar normalt rundt en 2 timer). Litt utålmodig var jeg tilslutt, og hadde "venner som venta på meg", så gadd ikke pirke mer selv om jeg ikke var helt fornøyd og det ikke ble nydelig. Lillefingeren har allerede falt av og det er vanskelig å gjøre alt, spes skrive. Eneste trøst er at det kostet 150 pesos og at jeg finner ut hvordan det er uten mange stygge blikk (for ja, vii Norge er vel ganske enige om at det er harry;). Det er gøy da, endelig kan jeg fikle med neglene uten at de faller av og de lager masse lyd, men de blir ikke med til Norge for å si det sånn;)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar