Begynnelsen på slutten

Amigos, que calor! Den siste uka har vi vært opptil flere dager over 40 grader, og det er i tillegg til fuktigheten, som gjør at du svetter noe forferdelig, man kommer svett ut fra dusjen og det kommer varmt vann ut av kaldvannskrana. Her om dagen gikk jeg ut fra den kalde bilen og håndflatene ble klamme på sekunder. Men det er rart hvor dypt den norske oppdragelsen sitter, i dag da jeg våknet som vanlig med sol i vinduet tenkte jeg som ekte nordmann: ”solskinnet må utnyttes”, så jeg gikk ut for å sole meg i 2tiden, med litt skeptiske kommentarer. Etter omtrent 2 sider i boka og 10 minutter var jeg gjennomsvett og svimmel, og måtte gi meg. Men tror det ble skille:p Hadde aldri trodd jeg skulle si dette, men akkurat nå foretrekker jeg faktisk kulden.

Det var verst på torsdag da vi dro for å holde presentasjonene våre på en liten –unnskyld, men - slumskole utenfor byen, bare vifter, 40 grader og rotaryblazerne våre.. derfra dro vi for å spise på en ranch(med hester, kamphaner, hunder, struts, ender og papegøyer), derfra til en annen gård,  hele dagen ute. Kos, men SVETT dag.  

Navnet mitt eeer så vanskelig

Ikke alle rotaryfolk er firkanta og kjipe, heldigvis:) 

Men det bra med varmen er at den gir mango-sesong! 5 pesos pr kilo mango, den ramler ned i hodet på folk. Vi tyvspiste mango fra treet til naboen hehe, skreller den og spiser den med hendene. Herlig:D Visste dere forresten at det finnes omtrent 10 typer mango?

Alle de gule tingene er mango :)

Jeg hadde tenkt å prøve å ikke tenke så mye på hjemreisen, men det er umulig når det er det første alle spør om, og det heteste tema oss innimellom også. Louis fra Belgia dro på tirsdag, det var kjempetrist, og ikke i nærheten av den verste avskjeden engang. Jeg føler meg shizofren, har aldri gruet meg så mye til noe jeg gleder meg til eller gledet meg så mye til noe jeg gruer meg til. Kjempelysten på å dra den ene dagen, mens det den andre dagen virker helt fjernt og umulig. Natt til lørdag drømte jeg at jeg nettopp var kommet hjem og da jeg våknet var den første tanken i hodet mitt ”neii, jeg vil fortsette der!” Så gleder meg mest :)

Avskjed nummer 1 av... ?

På mandag møtte jeg bestekompisen min fra Brasilleiren i 2007 igjen! Hector fra Tampico, Mexico, kjørte med faren sin (som har kontor her) ned de 11 timene til Villahermosa for å møtes igjen :) Mandag skjedde det endelig, vi møttes og pratet og pratet og pratet. Tirsdag skulle vi dra på sightseeing til Villahermosas få turistattraksjoner, men akkurat da jeg er på vei ut av huset ringer han og forteller at han spiste tacos på feil taqueria og fortsatt kasta opp. Så da utsatte vi møtet til kvelden, jeg dro på flyplassen og sa hadet til Louis og så møttes vi etterpå. Kjempekos :D Masse mimring, prat og bevis på at det er mulig å møtes igjen, for selv om tida går glemmer man ikke hverandre.

Uka her har jeg også dratt på shopping, presentasjonen til Rodri, vært en god del i kafeteriaen på skolen, sunget Barbie Girl i engelsktimen, laget kort til skolevenner, hatt triste skoledager og dratt ut 9 utlendinger med venner på utested. Slik ser altså begynnelsen på slutten ut, gøye ting oppi tårer i øynene.