Jeg, en TV-shopslave?

Jepp, eller nesten! Da jeg var i Mexico By fant jeg nemlig den berømte hårspennen EZ combs på et marked for 2 for 70 pesos og slo til. Jeg og søs Jhoa har nemlig sett reklame for den på TV stadig vekk og klarte ikke å dy oss med å si at den faktisk så både fin, praktisk og kul ut :-D Alle går med den, den finnes i alle mulige farger, selges overalt og da jeg spurte etter den et sted var de utsolgt! Får se om jeg faktisk bruker den, da, eller om den blir liggende ubrukt i ekte TV-shopstil.

Hvem faller ikke for noe så genialt?

Jeg kan jo kanskje også nevne at jeg har kjøpt omtrent 10 par øredobber etter at jeg har kommet hit. Jeg klarer ikke å dy meg når de koster 20 pesos! Har ikke dilla, sjø.

Ellers gikk skolestart glimrende! Var hardt å stå opp, men kjempekjempekos å se igjen folk. Det har blitt mye roping og klemming de første dagene. Ellers har jeg fått nye fag, som filosofi, økologi og enda vanskeligere matte, og nye lærere. Favoritten min er engelsklæreren min som snakker engelsk som en ekte amerikaner (no more meksikansk-engelsk :D) og mattelæreren min som minner om en Harald Eia- figur. Han synes de tørre deriveringsoppgavene er "dritkule" og "symptatiske", stammer, hopper litt nesten av ivrighet og liker å sii fullt alvor: "Har dere tvil, snakk nå eller vær stille for alltid!" Og det er rådeilig å kunne sitte avslappet å la alt stresspratet om karakterer, universiteter og avsluttende eksamener gå meg forbi. Hihi og for å gni det inn, i løpet av første uka av juni er det sommerferie! Ingenting å si på feriemengden i alle fall. Tiden kommer til å gå fort framover, begynner å gå så fort og at alt er planlagt fram til foreløpig hjemreisedato den 9.juli, for de som lurer.  Men nå snakker vi ikke mer om det!

Finpynta tante og Jhoa :) 

Forsinket god valentinsdag og morsdag! Jeg brukte dagen med familien, til å spise kake og lære søskenbarnet mitt på 9 å sykle. Det var gøy og akkurat som på film:D Hadde et ganske spesielt øyeblikk i det vi går inn,  jublende inn med henne for å skryte over bragden det er å sykle alene for første gang, og vi møter tanta mi som gråtende og jamrende og klagende forsøker å gå tilbake til stolen sin, med to andre til hjelp.

That's it, I think :)