Fire fester og en gravferd

Så har nok en skoleuke gått, og det er lørdag igjen. Det betyr for min del å sove lenge, stå opp til tomt hus fordi søs er på fransktimer(hver lørdag fra 9 til 13, og det er faktisk ganske vanlig å ta det eller engelsk. Aldri i livet, spør du meg, en ekstra skoledag liksom!) og resten av familien et eller annet sted.

Torsdag døde en venn av Mauricio, broren min, av lungekreft. Han hadde nettopp funnet ut at han hadde det, og spesielt med tanke på hvor ung han var, var det kjempetrist. Så torsdagskvelden kjørte vi ut til huset hans(først innom ettårsdagen til søskenbarnet mitt. Nam, pozole og kake!) for å delta på en slags samling der. Kveldsmørket, den dystre stemningen, gråten og alle de triste menneskene som hadde møtt opp stod i kontrast til den hvite plastikken i stolene, koppene med sinnsykt god horchata, fatene med tamale og kista i stua som var overlesset med blomster og hilsner. Trøtte kjørte vi hjem i tolvtiden. Fredag kl 7.00 var det begravelse i en liten kirke ved huset, det var utrolig trist. Det gjorde så utrolig vondt å se sorgen til venner, kjæresten og ikke minst mora, at selv om jeg ikke kjente ham, ble jeg påvirket. Gudstjenesten var katolsk, jeg var litt lost med nye skikker og normer, plutselig stod jeg i kø for nattverd eller var den eneste som ikke knelte. Etterpå gikk vi i stillhet bort til en kirkegård midt i regnskogen omtrent, hvor kista ble (etter en ny preken om livet, døden og Gud) muret ned og blomstene lagt oppå. Ikke et øye var tørt, selv ikke mitt. Så dro vi på skolen. Jeg har naturlig nok ingen bilder.

Denne helga er rett og slett bare stappfull av fester, i ekte tabaskenisk stil. I går var det barnebursdag med piñata, mat og High School Musikal-tema til den potensielle nye lillesøstera mi og ut på Bfore på kvelden. Det er byens mest populære utested for de yngste, spes de fra UVM (har hørt litt eldre folk kalle den babyfore), noe som gjør at det å være der = å møte masse kjentfolk! Man danser, gjerne på bord eller sofaer, drikker, gjerne vodka med ananas, og hvert 5 eller 2.minutt er det et nytt kjent fjes og gjerne et hola, que onda. Det er varmt, bra musikk, røyk, ballonger, mørkt og kjekke barmenn. Men må si jeg likte Cantare bedre ;)

I kveld har jeg, uten å skryte, blitt spurt om ikke mindre enn ca 7 fester! Husker ikke alle engang, men startet å telle fra fire på onsdag. Men jeg og søs skal på bursdagsfesten til Diana, ei venninne av familien, som er utrolig grei og en god venninne. Hun sa også fra for ca en måned siden, så lett valg. Hun har greie venner og har planlagt lenge, så tror det blir veldig bra. I morgen skal Brendha, hun brasilianske og Rodrigo komme og spise mole her, hvis alt går som det skal(noe det ofte ikke gjør;)

Ellers så har uka her gått veldig bra, krigen tok ikke av like vel. Kanskje like greit, men det var en stemningsfull kveld da jeg skrev det innlegget! Skolenytt: han som alltid snakker med kjæresten sin på telefonen har kranglet med henne, og er derfor ganske trist nå. Pernille og jeg har droppet noen eksamener og pratet i trappa i stedet, jeg har tatt noen (fikk 4/10 riktige på matten. Fornøyd jeg;)) og jeg skal begynne og jobbe litt mer med skolen. Det føles bedre! Men jeg skal nok ikke slite meg ut. Problemet mitt har gått fra å være redd for ikke å få venner, til å kjenne for mange gjenger og det er nesten like vanskelig:p Etter prat om lakrisen, tok jeg den med på skolen. Den ble veldig nysgjerrig tatt imot, og til slutt hadde omtrent alle prøvd, og ca 2 likt den! Det var like gøy hver gang, og like vanskelig å forklare hva lakris egentlig er. Pernille, Ira (tysk) og jeg spiste fornøyd lakrisen, til de andres skeptiske blikk. De fikk vondt i magen, brekninger og skar grimaser av den gode pingvinlakrisen min. En ting er sikkert, å starte en Trond-forretning hadde vært mye bedre økonomisk enn en lakrisbutikk.

Og etter skolen er det like teit hver dag, for jeg skal egentlig på volleyball, men det er nesten aldri trening, ingen dukker opp, og andre ganger kommer søs og sier med sjefete stemme at "ya, papa har kommet for å hente oss"(jeg mistenker at hun ikke gidder å vente, som jeg jo forstår, så hun sender melding og ber ham komme). For eksempel, Pernille og jeg dro på kickboksingstrening her en dag. Det var nesten som fight med Kaja, Hanne! Skikkelig artig og litt melankolsk:) så skulle vi plutselig danse salsa. Det var et klassisk latinsk syn, dere vet: kortvoks og tett mørkhudet og mørkhåret machomann som vrikker fram og tilbake med samme innlevelse som Beyonce:D Hva mer "kickboksingstreninga" gikk ut på, fant jeg ikke ut, for der kom søs gitt.

Tirsdag dro vi fra skolen for å ha en overraskelsesfest for en venninne av søs og gjengen i tredje på Macdonalds! Denne gangen ble det faktisk en overraskelse, og jeg spiste Macern mat for første gang på lenge. Du er heldig som har funnet noe som likner på bildet, Pia! Koselig og artig, og det ble selvfølgelig tid til fotoshoot.

På kveldstid mandag, onsdag og torsdag har jeg dansetimer på universitetet, som nevnt, og jeg bare elsker de timene. Universitet (UJAT) er et folksomt og livlig sted, ligger nydelig til ved innsjøen, de andre danserne hyggelige og timene kose. Nivået er ikke så høyt da, det var for eksempel litt kjedelig å øve på kun ball change fire hele sanger, men jeg klarer meg. Danselæreren er i samme stil som kickboksertreneren, bare at denne fyren liker godt å bruke veldig trange bukser. ALT synes. Men kul er han ;D Det er herlig, og ikke minst nødvendig, vektpila har allerede begynt å peke drastisk oppover!! Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med det, gidder ikke leve utvekslingsåret mitt på diett når man har så mye god mat rundt seg, men vil jo gjerne at dere skal klare å nå rundt meg når dere ønsker meg velkommen hjem også.

Jeg har btw også pyntet rommet mitt med diverse ting, som velkomstplakaten min, rotarykortene jeg har og et fint dikt jeg fikk (etter litt masing- nei, gjentatt spørring) fra kopieringsmannen på biblioteket. Og apropos biblioteket, det er nok en ting som er mer slæckt i Norge. Jeg glemte nemlig å levere inn in bok på fredag, som var fristen, og tenkte at jaja, en dag for sent går vel bra. Men neida, lørdag og søndag telles også, så jeg måtte pent betale 240 pesos for tre dagers forsinkelse. Jeg har ikke fortalt det til folk her hjemme, jeg.

Avslutter med diktet som pryder veggen min. Det er kanskje ikke så originalt, men akkurat det jeg og de i min situasjon trenger innimellom!

La vida es corta, rompe las reglas, perdona rapido, besa lento, ama de verdad, riete sin control, y nunca dejes de sonreir; por mas extraño que sea el motivo. Puede ser que la vida no es la fiesta ni el baile que esperabamos, pero en tanto estemos aqui, debemos bailar

Livet er kort, bryt reglene, tilgi fort, kyss sakte, elsk på ekte, le uten kontroll y aldri slutt å smil, uansett hvor rar grunnen er. Det kan være at livet ikke er den dansen eller den festen vi ventet oss, men når vi likevel er her, bør vi danse.

Fred ut!