Så var eventyret ute.
Nå har jeg vært hjemme nesten en uke. Det er kjemperart og veldig deilig, savner ikke så mye enda, men det kommer kanskje senere, samtidig med vinterkulden og skolestresset. Mexico virker så langt unna og så lenge siden, samtidig som jeg føler at det lever inni meg fortsatt. Det har vært herlig å møte igjen venner, familie, senga mi, vann i vasken, bussen og sykkelen, men jeg har blitt litt forkjøla. Det er jo faktisk en del som har endret seg siden før jeg dro! Nye butikker, nye bygninger, nye folk, nytt kjøkken. Men det nyeste av alt er kanskje jenta som skriver dette innlegget og som ikke helt er klar over hva det egentlig vil si å komme hjem. Men godt er det, hittil :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar