Forandring Fryder

Da har jeg vært omtrent 6 døgn i min nye familie og tiden er vel inne for å dele med dere hvordan det er.
La oss ta tørre fakta først. De består av min søster Jhoana(17), bror Angel(20, 21 på torsdag), mama Nachi som har et kjøkken/restaurant og papa Elias som er advokat i Pemex og presidenten i klubben min. De bor i et område det er veldig vanskelig å forklare for vennene mine, i et kos hus med en søt chiuahua og en grønn papegøye i bakhagen. Den snakker, sier blant annet ”que paso?”, ”vamonos”, ”agua” og ler. Litt kult og litt plagsomt at den er omtrent rett utenfor rommet mitt. Kjøkkenet er stort
med frukt, huset er litt overfylt av klær, sko, vesker og ting, og rommet mitt har stor seng og sminkebord.

Det neste jeg kan si, er at familien er helt annerledes enn den forrige. På omtrent alle måter. Forrige familie hadde ryddige og greie familiebånd, bortsett fra et par uekte barn og en tante i Spania. I denne familien er papa i sitt andre ekteskap og mama har omtrent 10 søsken, hvor 7 er halve tror jeg, noe som resulterer i at jeg har en haug av tanter og onkler og søskenbarn/ tremeninger = primos, og en nevø på 15(som heter akkurat det samme som faren, onkelen og bestefaren = min papa, og btw er dødskul). Så jepp, jeg er tante. Og ser mye til mine gale primos på 2(han som er kjæresten min) og hun på 8 som liker å danse.

For det andre er de veldig på farten og nesten aldri hjemme. Mama i restauranten sin, eller den til søstera hennes som er like ved siden av, papa på jobb, restauranten eller et annet sted, brosjan også på restauranten, et annet sted eller på fest og søs hos venner, med foreldrene eller i kirkegruppa si. De drar mye på sammenkomster og hendinger og middager og slikt. Jeg liker det, det er gøy, selv om det betyr at jeg ser dem lite og ikke får snakket så mye med dem. Da er det i alle fall ingenting å være i huset for! De er forresten ikke så veldig til småpratere av seg, med unntak av søs, uten at det gjør dem ukoselige. I den forrige familien skjedde det rett som det var at vi satt flere timer og pratet og pratet. Men jeg klager ikke:p

For når alt kommer til alt er de utrolig koselige. Brosjan har lyst til å ta meg med på fest hver helg, passer skikkelig på meg og er kul. Søs er bare sukkersøt og hyggelig, mama er kanskje den jeg har ser minst til, men er også kul og skal lære meg å lage mat. Papa er skjønn. En liten, mørk(moreno) mann med bart og briller som bare er utrolig koselig, smiler alltid til meg og som stoler veldig på meg.

Jeg sliter litt med å finne ut av reglene i dette huset, 1.fordi jeg nesten aldri får snakket skikkelig med dem og 2. fordi hver gang jeg prøver å spørre får jeg bare til svar at som jeg vil, de vil bare at jeg skal ha det bra og alt er greit så lenge jeg oppfører meg fint. Og i følge ei venninne av søs som har en tendens til å komme midt på natten for å ligge over, er det ingenting som plager dem. De hadde tre ville brasilianske jenter som tøyde grensene kraftig, og det virker i min fordel. Men et sted må jo grensene gå? Eller?
Ellers så på fredag dro jeg ut med Angel og kompisene hans, vi var på Bfore til det stenge, ble kjent med dørvakta og eieren, dro videre på et skeivt utested og til slutt dro vi hjem:) Hele tiden var jeg godt passet på. Lørdag og søndag var jeg i sentrum og samlet inn penger til ofrene i Haiti med Rotary! Vi fikk inn masse penger og mat, så det var veldig fint. Og gøy å møte alle sammen fra Rotary. Men jeg ble lei av å si det samme om og om igjen til folk som ga i gjennomsnitt 5 pesos (tenkte på Norge og hvordan vi lett gir 50 KRONER) og lørdag regnet det så jeg ble blaut på føttene hehe. Og jeg ble intervjuet av TVen! Så jeg skal visstnok komme på tv og nett-tv og alt, hjelp! Håper jeg snakka bra, skummelt! Jeg dro også å spiste middag med en annen rotaryfamilie som bor i byens fineste nabolag og på kino og så Paranormal Activity igjen. Og ja, jeg ble redd igjen.
I dag ble jeg vekt av mitt søskenbarn på 9. Vi pratet, danset i senga mi, hun sminka meg og så laget vi speilegg til frokost.
Fredag er det WISIN Y YANDEL! Weeee. Og i starten av februar skal jeg visstnok til Puebla, spennende. Og om mindre enn 9 uker kommer mamma og pappa. Tiden flyr, så her kommr mitt nye yndlingssitat som kort og godt oppsummerer det jeg har tenkt på lenge:

Be happy for this moment
This moment is your life

Jeg vet jeg trenger en ny header