To make a short story long

Jeg håper dere mener det når dere sier at dere liker at jeg skriver langt, for nå er jeg i godt humør og føler for å dele masse randomt. Og når det går så lang tid i mellom, blir det kjempelangt når jeg først skriver! Dere kjenner meg, jeg er litt sånn intervallperson. Dette innlegget har jeg holdt på med siden fredag, men det blir bare aldri ferdig. Det er ikke så langt sjø, det bare ser sånn ut fordi det er så smalt(a) Jeg foreslår at dere deler det opp i avsnitt, så har dere leselekse helt fram til neste uke? ;D Blir det for langt, finnes det alltids andre nettsider eller utvekslingsblogger å bruke tiden på.

Grunnen til at jeg forteller så mye, er at det begynner nemlig å gå opp for meg at jeg faktisk skal være her rimelig lenge, og at dette er omtrent den eneste(i alle fall den mest praktiske måten) jeg kommer til å kommunisere med dere der hjemme på et helt år. Litt angst, når det er så mye jeg føler for å fortelle! Så med mindre dere vil få øresus av en syk informasjonsflom når jeg kommer hjem, må jeg få fortelle masse underveis. Som Inger Hagerup(og senere Bård Tufte Johanssen i en litt merkeligere sammenheng) så fint har sagt, å lette på trykket er bedre enn å eksplodere. Flom blir det sikkert når jeg kommer hjem likevel.

Litt om hva som har skjedd: Fredag etter skolen sov jeg 4 timer. Så grillet vi kjøtt utenfor huset og spiste taco med herlig guacamole og meksikansk salsa hele familien, besteforeldrene og onkelfamilien. Diana, familievenninna, kom også med noen kompiser. Det var utrolig koselig! Lørdag sto jeg opp, spiste masse hvitt brød og sjokoladefrokostblanding til frokost, tok oppvasken, vasket rommet mitt(det blir aldri skikkelig rent, men litt bedre i alle fall), kostet litt ellers og klappet hundene. Senere ja HAHA søs kom hjem fra fransk helt i hundre, fordi gutten hun liker hadde bedt henne med ut å spise. Men ikke bare de to(ham og henne), også hennes eks-kjæreste/romanse og meg! Så det var klart for en sykt sær, småklam og for meg underholdende dobbeldate på PizzaHut hvor jeg følte meg litt som fjerdehjul på en trehjulssykkel, men det var artig å observere:D og søs var i ekstase resten av helga. Etter på dro vi til Rodrigos hus og basseng (igjen), det var kos, og etterpå dro vi hjem i stedet for på fest. Siden det var valg på søndag, var visst byen utrygg. Pluss at fest er fest, det har vært litt mye.

Søndag. Samme dag som dere i Norge samlet inn svimlende 150 millioner til afrikanske kvinner(jeg er stolt!), var det stats-etellerannet-valg her i Tabasco. Og det er så juksete, partiene deler ut penger og ting til folk så de skal stemme, gir bort alkohol så folk skal drikke i stedet for å tenke, stemmingen går mye på familieforhold, folk stemmer flere ganger eller for døde slektninger og mange vet ikke hva de stemmer på. Så de venstrevendte som familien min hører til, vant ikke. Generelt, det er så mye styr med alt offentlig her og arbeiderlover er helt klart fraværende. Og resirkulering: jeg blir irritert og lattermild om hverandre, for det er en tendens til å late som om ting er miljøvennlige. Barneskolen i nabolaget har et skilt som sier at de er miljøvennlige, med noen tegninger som viser hvorfor: de krøller nemlig sammen flaska før de kaster den i søpla. Og hva hjelper det at plastposen fra Bimbo(brødkompani) sier at den er miljøvennlig, eller flaska pantevennlig eller at walmart selger miljøvennlige bæreposer når det ikke finnes systemer som sorterer og tar i mot? Jeg har lagt miljøbevisstheten litt bort, hvis ikke blir jeg bare sur dette året. Den ligger fint på hylla sammen med matbevisstheten. Det hjelper ikke at vårt sosiale prosjekt på skolen er å rydde søppel, det gjorde vi nemlig 10 minutter fredag etter skolen x)

Senere søndag, da jeg lette etter søs og en kompis, snek jeg meg ut en liten tur og gikk litt i gatene her, det var herlig :D og ikke så rebelsk som det høres ut, jeg vet bare ikke hva de ville sagt om de fant det ut. Det var sol, folk som lekte i gatene, jeg gikk barfots og i shorts(men det regner for tiden, så det er faktisk litt kaldt. Fuktig kaldhet er noe annet enn tørr kaldhet, men 30 grader går greit) og det er et veldig koselig nabolag. Små butikker, folk som leker ute og besteforeldre som bor like rundt svingen, alltid klare for å prate, med en matrett eller en historietime. Jeg møtte på en kompis og hans venner. Og så laget jeg risengrynsgrøt igjen, det ble enda bedre denne gangen. Mot kvelden gikk vi til los abuelitos og spiste pizza med dem.

Hahah forrige tirsdagen var gøy og slitsom og litt småfarlig. Vi dro til Cinepolis(et kjøpesenter med kino og innendørs skøytebane), men det var bare Pernille og meg, uten skyss hjem. Det ordnet seg til slutt, vi møtte noen venner som kjørte oss hjem, men skitt hvor vanskelig ting skal være her noen ganger! Men poenget er at der dro vi på litt shopping. Og vi møtte på to unge svenske jenter! Jätte kul :) Jeg kjøpte en kjole til 300 pesos, to par øredobber til 40 pesos og det aller beste: en organisk, parfymefri, kjemikaliefri og superbillig ansiktsåpe til 80 pesos! Hvem trenger Clinicque hvis den funker? Og det ser det ut til at den gjør. Pesos er btw doble kroner, så del prisene på to. Er ikke spes misunnelig på toilldagen, gitt.

Og jeg leker chops med en kompis i timene, det er kos. Chops får jeg ikke til å forklare, det høres bare absurd ut når jeg sier at det er en fingerlek hvor man skal slå ut den andres hånd, men det er gøy! Vi begynte å prate om mager, og jeg prøvde å fortelle om den gangen Håkon TL(eller det andre navnet du går under for tiden) sammenliknet magen min med en tempurpute, men det kom ikke like morsomt ut når ingen vet hva en tempurpute er.

Jeg får mange innsikter hele tiden. En av dem var det om at livet er det som skjer mens man hele tiden prøver å gjøre det bedre. Man kan ikke vente med å leve livet til alt er perfekt og alt er på plass, for det vil det aldri bli. Som Anita så fint sa i blogginnlegget sitt: Life is not about waiting for the storm to pass, it is about dancing in the rain. Småting, men sånt har man tid til å tenke på når man slipper å bekymre seg for en 15 siders biologiinnlevering :)

I huset foran vårt, er det noen kristne som hver ukedag samler grupper med unggutter for å snakke om tro, Jesus, livet, rett og galt. Der går mange kjente, faktisk, så det er litt kos å møte dem utenfor etterpå. Men sært er det x) I går kom en kompis av søs på besøk før han skulle dit. Men han ville aldri gå, så han ble sittende i stua hele kvelden, skyldbetynget og rånervøs for at noen skulle finne ut at han var der. Det hele var bare utrolig morsomt, good boy gone bad, og alle visste at han var der x)

Tabascosaus er forresten ikke herfra! Det var en amerikaner som kom hit, smakte en type chilli her som han tok med seg tilbake til USA og lagde tabascosaus. Så vet dere det. Og jeg får ikke dårlig samvittighet av å skrive småting på spansk til dere, det er faktisk et verdensspråk som snakkes av over 350 millioner mennesker, så dere har bare godt av å lære litt, no?

I dag har jeg snakket i flere timer med søs og mama. Så da gikk kvelden og de andre planene, men jeg fikk begynt og lært litt gitar fra papa(skal ikke avsløre hvilken meksikansk sang, hehe)Søs og jeg er veldig venner for tiden, det er kjempekos. Hun må være den særeste personligheten jeg noen gang har lært å kjenne, umulig å komme til bunns i. Så selv om det er veldig artig og lettende å være venner, kommer jeg sikkert til å være litt letta den dagen jeg bytter familie og faktisk overlevde uten store krangler. Det går vel opp og ned med humøret hennes også, tenker jeg.

Til helga er det samling for alle utvekslingsstudentene i Oaxaca, Chiapas og Tabasco, men dessverre her i byen så jeg får ikke reist, og neste helg er det Halloween!

Så det var alt for mye og samtidig masse glemt, takk for innsatsen, vi snakkes snart igjen.

Bilder lastes så tregt at jeg gidder ikke, me da flojera! Men skaaal legge ut på face snart sjø :p